Symptomer på høyt blodtrykk hva bør du vite?

Høyt blodtrykk er en av de vanligste helseutfordringene i Norge, men mange vet ikke at de har det. Tilstanden kalles ofte en stille sykdom, fordi kroppen sjelden gir tydelige signaler før blodtrykket har vært høyt i lang tid. Likevel kan ubehandlet høyt blodtrykk på sikt skade blodårer, hjerte, hjerne og nyrer, og øke risikoen for alvorlig sykdom.

Når man snakker om symptomer høyt blodtrykk, handler det derfor like mye om fravær av symptomer som om plager man faktisk kjenner på. Å forstå både hvordan blodtrykket virker, hvilke faresignaler man skal ta på alvor, og når man bør undersøke seg, kan gjøre en stor forskjell for helsen på lang sikt.

Hva er høyt blodtrykk, og hvorfor gir det så få symptomer?

Blodtrykk er trykket blodet lager mot innsiden av blodårene når hjertet pumper. Det måles med to tall:
Overtrykk (systolisk) trykket når hjertet trekker seg sammen
Undertrykk (diastolisk) trykket når hjertet hviler mellom hjerteslagene

Hos voksne regnes blodtrykk som forhøyet når målingene gjentatte ganger ligger på eller over 140/90 mmHg. For enkelte grupper, som eldre, gravide eller personer med diabetes eller nyresykdom, vil legen vurdere egne grenser og målverdier.

Høyt blodtrykk utvikler seg ofte langsomt, over mange år. Kroppen venner seg til det økte trykket, og nervesystemet tilpasser seg. Derfor kjenner mange seg helt friske, selv om blodårene er under konstant belastning. Skaden skjer stille og gradvis på innsiden av blodårene, som kan få små sår og arr, bli stivere og snevrere. Over tid øker dette risikoen for:

– hjerneslag
– hjerteinfarkt
– hjertesvikt
– nyresykdom

Siden kroppen ikke roper varsel med en gang, anbefales personer i risikogrupper for eksempel de med arvelig belastning, overvekt, lite fysisk aktivitet, diabetes eller høyt kolesterol å få målt blodtrykket jevnlig. Mange oppdager høyt blodtrykk helt tilfeldig, for eksempel ved en rutinekontroll hos fastlegen.

Mulige symptomer på høyt blodtrykk når bør man reagere?

Selv om de fleste ikke merker noe, kan noen oppleve plager dersom blodtrykket blir veldig høyt, eller har vært høyt over lang tid. Da kan følgende symptomer forekomme:

– vedvarende eller kraftig hodepine
– svimmelhet eller følelse av ustøhet
– kvalme
– synsforstyrrelser, som uklart eller flimrende syn
– neseblod uten klar årsak
– tungpusthet ved liten anstrengelse

Disse plagene er ikke spesifikke for høyt blodtrykk. De kan ha mange andre årsaker, som stress, søvnmangel, migrene, infeksjoner eller angst. Likevel bør vedvarende eller nye symptomer tas på alvor, særlig hvis man vet at blodtrykket har vært forhøyet tidligere, eller man har andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Følgende situasjoner bør føre til rask kontakt med lege eller legevakt:

– plutselig, kraftig hodepine ulik noe man har hatt før
– akutte synsforstyrrelser
– brystsmerter, tungpust eller trykk i brystet
– svakhet eller lammelser i ansikt, arm eller bein
– vansker med å prate eller forstå tale

Slike symptomer kan være tegn på alvorlige tilstander som hjerneslag eller hjerteinfarkt, og må vurderes umiddelbart.

Mange lurer på om trøtthet, uro, hjertebank eller søvnproblemer kan komme av høyt blodtrykk. For noen kan det henge sammen, men oftest skyldes slike plager andre ting. Den eneste sikre måten å vite om blodtrykket er høyt, er å måle det.

Hvordan oppdage og følge opp høyt blodtrykk?

Siden symptomer på høyt blodtrykk ofte mangler, bygger diagnosen først og fremst på målinger. En enkelt høy verdi hos legen betyr ikke automatisk at man har kronisk høyt blodtrykk. Blodtrykket påvirkes av:

– stress og nervøsitet
– smerter
– koffein, nikotin og fysisk aktivitet
– lite søvn

Derfor vil legen som regel måle blodtrykket flere ganger over uker eller måneder. Noen får tilbud om langtidsmåling, for eksempel et apparat som registrerer blodtrykket automatisk gjennom et døgn. Slik får man et mer realistisk bilde av blodtrykket i hverdagen, både dag og natt.

I tillegg er det vanlig å ta blodprøver og eventuelt EKG for å vurdere:

– blodsukker og kolesterol
– nyrefunksjon
– stoffskifte
– om hjertet allerede er påvirket av det høye trykket

Når legen vurderer behov for behandling, ser man ikke bare på blodtrykkstallet, men på total risiko: røyking, arv, vekt, diabetes, kolesterol og annen sykdom. Noen kan komme langt med livsstilsendringer alene, mens andre trenger kombinasjon av medisiner og endringer i hverdagen for å beskytte hjerte og blodårer.

Typiske grep som kan bidra til lavere blodtrykk er:

– mer daglig bevegelse og jevnlig trening
– redusert inntak av salt og ferdigmat
– mindre alkohol og røykeslutt
– vektreduksjon ved overvekt
– bevisst arbeid med å redusere stress

Medisiner mot høyt blodtrykk virker på ulike måter, men må ofte brukes fast over lang tid for å gi god og varig beskyttelse. Mange synes det er krevende å ta medisiner for en tilstand de ikke merker, men studier viser tydelig at god blodtrykkskontroll reduserer risikoen for slag, hjerteinfarkt og tidlig død.

For personer som ønsker faglig veiledning, trygg informasjon og mulighet til å stille spørsmål til erfarne sykepleiere, kan Spor-sykepleieren.no være et nyttig supplement til fastlegen. Her får man hjelp til å forstå egne blodtrykksmålinger, symptomer og videre oppfølging på en enkel og tilgjengelig måte.