Add diagnose hva innebærer det egentlig?

En ADD diagnose handler om mer enn å forklare hvorfor konsentrasjonen svikter. Mange som lever med ADD, har vært stille, flinke og pliktoppfyllende hele livet. De har ofte gjort mye for å skjule hvor krevende hverdagen egentlig er. De kan ha gode karakterer, høy utdanning og fast jobb, men likevel føle at alt koster mer krefter enn hos andre.

ADD regnes i dag som en del av ADHD-spekteret, men uten tydelig hyperaktivitet. Kjernen ligger i oppmerksomhetsvansker, strukturproblemer og mental utmattelse. En god utredning kan gi svar på hvorfor ting har vært vanskelige så lenge, og åpne for målrettet behandling og bedre mestring i hverdagen.

Nedenfor beskrives hva ADD er, hvordan en utredning foregår, og hva en slik diagnose kan bety for hverdagsliv, arbeid og selvfølelse.

Hva er add, og hvordan viser vanskene seg?

ADD er en tilstand preget av svak eller ustabil oppmerksomhet, konsentrasjonsvansker og problemer med organisering, uten den klassiske ytre hyperaktiviteten mange forbinder med ADHD. Mange med ADD sitter stille, virker rolige og veltilpassede, men har et konstant kaos i hodet.

Typiske tegn kan være:

– Vansker med å starte og fullføre oppgaver
– Lett å miste tråden i samtaler eller møter
– Glemmer avtaler, frister og beskjedene som akkurat ble gitt
– Utsetter ting til siste liten, selv om viljen er der
– Oppgaver som krever langvarig fokus føles ekstra tunge
– Vansker med å planlegge, prioritere og holde oversikt

Mennesker med ADD beskriver ofte hodet som fullt av løse tanker. De kan dagdrømme, bekymre seg mye eller hoppe mellom ideer uten å komme i gang. Samtidig kan de være svært skjerpet når de blir engasjert i noe, for eksempel en hobby eller et spesielt interesseområde. Mange opplever også:

– Indre uro og rastløshet, selv om kroppen er rolig
– Store svingninger i energi og motivasjon
– Følelse av å arbeide i motbakke sammenlignet med andre

Det er lett å tolke dette som latskap, svak vilje eller dårlig karakter, både fra omgivelsene og en selv. Over tid kan det gi nedsatt selvfølelse, skam og selvkritikk. Mange får senere tilleggsvansker som angst, nedstemthet, søvnproblemer og stresstegn.

Utredning for add hvordan foregår en vurdering?

En ADD diagnose skal stilles på bakgrunn av en grundig utredning. Målet er å få et helhetlig bilde av hvordan vanskene har sett ut gjennom livet, og hvordan de påvirker hverdagen i dag. Utredningen skal også avklare om andre tilstander best forklarer problemene, for eksempel depresjon, angstlidelse, søvnforstyrrelse eller rus.

En forsvarlig ADD-utredning inneholder gjerne:

– Klinisk samtale med lege eller psykolog
– Kartlegging av symptomer fra barndom og fram til i dag
– Strukturerte intervjuer og standardiserte skjemaer
– Eventuelt innhenting av informasjon fra foresatte, partner eller skolepapirer
– Vurdering av funksjon på jobb, i studier og privatliv
– Gjennomgang av psykisk og somatisk sykehistorie, inkludert medisinbruk og eventuelt rusbruk

Et viktig poeng er at ADD ikke kan vurderes ut fra karakterer eller jobbtittel alene. Mange ressurssterke personer har brukt mye tid på å kompensere for vanskene. De har kanskje hatt tett oppfølging hjemme, strukturert timeplan, støtte fra partner eller kollegaer og har likevel følt at de må jobbe dobbelt så hardt for samme resultat.

Under en utredning ser man derfor ikke bare på prestasjon, men også på hvor mye innsats som kreves, hvor slitne de blir og hvilke strategier de har brukt for å holde hodet over vannet.

Hvis utredningen viser at kriteriene for ADD/ADHD er oppfylt, kan personen få tilbud om:

– Medikamentell behandling, dersom det vurderes som trygt og hensiktsmessig
– Samtalebehandling, gjerne med kognitiv tilnærming
– Veiledning i struktur, tidsbruk og planlegging
– Råd om tilrettelegging på jobb eller i studier

Før oppstart med medisiner må det gjøres en nøye vurdering, inkludert gjennomgang av hjertesykdom, blodtrykk og eventuell rusbruk. Sentralstimulerende medisiner skal ikke forskrives ved pågående skadelig rusmiddelbruk.

Hva kan en add diagnose bety i hverdagen?

For mange føles en ADD-diagnose først og fremst som en forklaring, ikke et stempel. De ser mønstre i livet sitt bakover i tid: uferdige prosjekter, kaotiske leseperioder, glemte avtaler, konflikter om ansvar hjemme eller på jobb. Mange sier at de endelig forstår hvorfor de alltid har følt seg annerledes, eller lat, men egentlig ikke lat.

En diagnose kan gi:

– Økt selvforståelse og mindre skyldfølelse
– Mer realistiske krav til seg selv
– Mulighet for strukturtiltak og bedre arbeidsvaner
– Åpning for tilrettelegging på jobb eller skole
– Bedre kommunikasjon med familie og partner

Med riktig oppfølging vil mange oppleve mindre indre stress, mer oversikt og bedre evne til å bruke ressursene sine. Noen har god effekt av medisiner som gjør det lettere å holde fokus, starte oppgaver og fullføre dem. Andre legger mest vekt på terapi, strukturverktøy, søvn, fysisk aktivitet og justering av forventninger.

En ADD-diagnose løser ikke alle problemer, men kan være et viktig vendepunkt. I stedet for å forklare alt med personlighet jeg er bare rotete, jeg er håpløs kan man begynne å se vanskene som noe som kan møtes med konkrete tiltak.

For personer som kjenner seg igjen i beskrivelsene over, kan en faglig vurdering være et nyttig steg. En erfaren psykiater kan skille mellom ulike årsaker til konsentrasjonsvansker, anbefale riktig type utredning og sammen med pasienten finne fram til den behandlingen som gir best effekt.

For dem som ønsker rask, grundig og faglig forsvarlig utredning av ADHD/ADD, samt videre behandling og oppfølging, kan det være aktuelt å ta kontakt med Privatpsykiater AS via privatpsykiater.no.