Drenering rundt hus og grunn: Slik beskytter man boligen mot fukt

Drenering handler om å lede bort vann fra grunnmur og tomt, slik at kjeller og konstruksjon holder seg tørr over tid. Når vann får samle seg inntil veggene, øker risikoen for fuktskader, mugg og dårlig inneklima. En god løsning for drenering er derfor en viktig del av vedlikeholdet av huset, på linje med tak og kledning.

Hva drenering er og hvorfor det er så viktig

En drenert kjeller gir mer enn bare tørr mur. Den gir trygghet for verdiene i boligen, mer brukbare rom og mindre bekymring når regnet høljer ned eller snøen smelter. Mange boliger fra 70-, 80- og 90-tallet nærmer seg tidspunktet hvor dreneringen bør fornyes, og tidlige tegn på fukt er noe eiere bør ta på alvor. Kort sagt er drenering et system av rør, masser og beskyttelse rundt huset som leder vann bort fra grunnmuren. Hensikten er å hindre at vann presser seg inn gjennom betong og skjøter, og å redusere fuktbelastningen på kjellervegger og gulv.

En typisk dreneringsløsning rundt en bolig består gjerne av:
– drensrør som legges langs grunnmuren, med riktig fall mot kum eller utløp
– pukk eller annen drenerende masse rundt rørene
– fiberduk som skiller massene fra omkringliggende jord
– grunnmursplate eller annen beskyttelse på ytterveggen
– tilbakefylling med masser som slipper vannet lett gjennom

Når dette fungerer som det skal, renner vannet ned i pukklaget, inn i drensrørene og bort fra bygget. Uten et slikt system blir resultatet ofte fuktige kjellervegger, saltutslag, avflasset maling og i verste fall mugg og råte i organiske materialer.

Fukt kan komme fra flere kilder:
– overflatevann fra regn som renner mot huset
– smeltevann om våren
– høyt grunnvannsnivå
– lekkasjer fra takrenner og nedløp som ikke er koblet godt nok til bortledning

Tegn på dårlig drenering og når man bør vurdere tiltak

Tegn på sviktende drenering kommer ofte gradvis.

Noen typiske symptomer er:
– Fukt- eller vannmerker nederst på kjellervegger
– Saltutslag (hvite, krystallaktige felter) på mur
– Mugg, svertesopp eller råte i panel, listverk eller gulv
– Flassende maling eller puss som løsner
– Kald og klam kjellerluft, ofte med kjellerlukt
– Vanninntrenging ved kraftig regn eller snøsmelting

Mange eldre hus har dreneringsløsninger som er 3050 år gamle. Levetiden varierer, men når anlegget nærmer seg denne alderen, er risikoen stor for at funksjonen er dårligere enn da huset var nytt. Jorda rundt huset har kanskje pakket seg, rør kan være tette av røtter og slam, og beskyttelsen på veggen kan være skadet.

Et enkelt spørsmål hjelper ofte: Ville man bygget et nytt hus uten moderne drenering? De fleste ville svare nei. Da er det også naturlig å vurdere om en eldre bolig bør få en oppgradering, spesielt hvis man planlegger å pusse opp kjelleren til oppholdsrom. Ingen ønsker å legge nytt gulv og gipsvegger på en vegg som lekker fukt året rundt. For mange lønner det seg også å se på helheten: takrenner, fall på terreng og plassering av nedløp. Vann som ledes bort fra huset med god terrengfall og tette takrennesystemer, reduserer belastningen på dreneringen betydelig.

Mot slutten av planleggingen er det lurt å få råd fra fagpersoner med lokal erfaring, særlig der grunnforholdene varierer og klimaet gir store vannmengder i enkelte perioder. I Arendal og omegn er for eksempel mo-anleggstransport.no kjent for å tilby denne typen tjenester med fokus på både fuktsikring og praktiske løsninger på tomten. For boligeiere i området kan et uforpliktende møte med mo-anleggstransport.no være et godt første steg mot en tørrere og tryggere kjeller.